Les rommet når du forteller vitser
Det å fortelle viser og få alle til å le uten å støte for mange samtidig er en kunst i seg selv. Veldig ofte er det slik at jo mer på kanten en vits er jo mer morsom synes folk den er, samtidig er det viktig å ikke gå over kanten og dermed fornærme noen og lage dårlig stemning når hensikten var å lage god stemning.
Begynn forsiktig
Når du skal fortelle vitser i en sosial sammenheng er en god huskeregel å begynne forsiktig og prøve deg litt frem og se reaksjonene. Legger du merke til at folk begynner å rynke på nesen så bør du ikke ta steget videre til en enda grovere vits. Dersom du derimot opplever at andre tilstedeværende begynner å fortelle sine vitser som gjerne er mer over kanten enn dem du har fortalt, så er dette et tydelig tegn på at her kan strikken tøyes.
Bare husk at i de aller fleste sosiale sammenhenger så finnes det personer som har lavere tålegrense enn deg selv i forhold til dette temaet. Dette gjelder spesielt i forhold til å vitse om sensitive temaer som sex, religion, handicap, pedofili og lignende. Selv om de aller fleste forstår at du ikke fronter blasfemi selv om du vitser med religion, så vil enkelte mene at du driter deg ut på en måte som gjør at de ikke vil vedkjenne seg deg.
Alt til sin tid.
En annen ting å tenke på er at alle vitser har sin tid de passer på og tider de ikke passer på. Dersom politiet er i ferd med å oppklare en alvorlig straffesak i nærmiljøet med mange involverte, så er dette ikke den riktige tiden å dra en vits om temaet på bygdefesten.
På den andre siden vil det å fortelle en vits som er helt på kanten alltid medføre en viss risiko for en reaksjon du ikke ønsker, samtidig som det kan føre til en rungende latter i rommet. Du bør derfor gjøre fornuftige avveginger om hva som er passende og ikke. Hvis du ikke evner å gjøre dette bør du kanskje la være eller holde deg hjemme og heller spille norske casino på nett.
Det finnes for øvrig en rekke gode, men mer uskyldige vitser hvor du ikke risikerer å fornærme noe. I hvert fall ikke i like stor grad. Veldig ofte kan en god fortellerevne veie opp for det manglende sjokkerende innholdet i vitsen. Det er jo tross alt en bedre følelse å bli ledd av fordi du fortalte en god vits med god innlevelse og fortellerevne, enn kun fordi vitsen var så sjokkerende upassende at det ble morsomt.
Du kan også velge et tema som er veldig grovt og banalt, men samtidig så langt i fra den virkeligheten som vi lever i at det ikke oppleves som støtende. Kannibalisme er et slikt banalt tema som samtidig svært få lar seg fornærme av siden det ikke er et reelt problem i dagens samfunn. Sjansen for at du støter noen fordi de opplevde at noen som stod dem nært ble spist opp er jo særdeles liten. Ved å velge slike grove og banale temaer, men som samtidig er lite dagsaktuelle, så kan du slå to fluer i en smekk, fortelle vitser som er langt over kanten, samtidig som risikoen for å støte enkeltmennesker på grunn av personlige erfaringer er liten.